Tysklands Samling Av Jørgen Strand 8B

Samlingen av Tyskland foregikk over mange år og mange kriger. Det var Otto von Bismarcks drøm å få Tyskland samlet, og han gjorde alt for å oppnå målet sitt. Bismarck var statsminister og utenriksminister i Preussen og ledet derfor den prøyssiske hæren. Han ble kjent for å være en krigshisser og ble til slutt kalt jernkansleren.

Bakgrunns informasjon


I 1806 ble det tysk-romerske riket oppløst av Napoleon Bonaparte og etter hans fall i 1814 kom wienerkongressen sammen for å regulere og restaurere Europas politiske forhold. Siden det tysk-romerske rike var oppløst, opprettet kongressen det tyske forbund. Det tyske forbundet besto av 41 stater, der Preussen og Østerrike var de to viktigste medlemmene.

De neste årene oppsto den politiske liberalismen i Tyskland, en bevegelse som arbeidet for frihet og nasjonal samling. Det ble tettere samarbeid mellom de tyske statene, mye på grunn av en tollunion.

En ny revolusjon i Frankrike ble startskuddet til revolusjonene i 1848 som var igjennom nesten hele Europa. Grunnen til revolusjonene var at den industrielle revolusjonen hadde forandret livene til de i arbeiderklassen, og at nye ideologier som liberalisme og nasjonalisme økte i popularitet. Da revolusjonen kom til Tyskland ble det forsøkt å skape en tysk grunnlov og en tysk nasjonalstat, men da Fredrik Vilhelm VI, kongen av Preussen, nektet å la seg utrope til keiser gikk luften ut av bevegelsen.

Krigene


I 1862 ble Otto Von Bismarck valgt til prøyssisk statsminister og utenriksminister. Han var konservativ og var derfor imot sosialdemokratiet. I 1864 startet Bismarck den slesvigske krig, der målet hans var å erobre regionene Schleswig og Holstein fra Danmark. Det var Preussen, Østerrike og resten av det tyske forbund mot Danmark. Krigen varte fra 1. februar til 20. juli. Utfallet av krigen var et nederlag for Danmark og de to stormaktene delte utbyttet. Østerrike fikk Holstein og Preussen fikk Schleswig.

Men Østerrike og Preussen begynte å bli uenige om hvem som egentlig var lederne i det tyske forbund. Det endte med enda en krig i 1866, der forholdene var gunstige for Bismarck og Preussen. Østerrike var nemlig i en vanskelig økonomisk situasjon. Dessuten fikk Bismarck støtte fra Italia. Det endte med at Preussen vant.

Det var da Preussen dannet det nordtyske forbund, noe som satte Østerrike på sidelinjen og gjorde Preussen til den dominerende tyske stormakten.

I 1868 ble den tyske prinsen Leopold av Hohenzollerenslekten tilbudt den spanske tronen, men dette kunne imidlertid ikke Frankrike godta og det endte med at Leopold trakk sitt kandidatur. Den franske keiseren, Napoleon III var likevel ikke fornøyd og krevde gjennom sin ambassadør i Berlin at Leopolds kandidatur skulle bli uaktuelt også i fremtiden. Da Bismarck ble oppmerksom på situasjonen offentliggjorde han et telegram som viste at kong Vilhelm I hadde måtte vende ryggen til den franske ambassadøren etter en grov fornærmelse. Bismarck ville vise at det ikke var frykten for Frankrike som gjorde at kandidaturet til Leopold ble trukket.

Telegrammet gjorde franskmennene rasende fordi de så på det som et angrep på den franske æren og den 19. juli 1870 erklærte Frankrike krig mot Preussen. Krigserklæringen gjorde at motsetningene mellom det nordtyske forbund og sørstatene forsvant, siden de så på det som en provokasjon mot hele Tyskland.

Overraskende gikk ikke Frankrike til angrep mot Preussen eller de andre tyske statene. Det ble til at prøysserne tok initiativet og rykket inn i Alsace og Lorraine den 4. august, der de vant tre slag. Napoleon III ble tatt til fange den 1. september i slaget ved Sedan. Da nyhetene om at den franske keiseren hadde blitt tatt til fange, ble det franske keiserdømmet avviklet med en fredelig revolusjon. Det ble erstattet av den tredje franske republikk. Den nye regjeringen bestemte at krigen skulle fortsette.
Kart over utviklingen av Preussen
Kart over utviklingen av Preussen

Den prøyssiske armeen vendte seg nå mot Paris, der franskmennene hadde samlet en stor arme. Under beleiringen av Paris var slottet i Versailles hovedkvarteret for den prøyssiske armeen. Den 18. januar 1871 ble kong Vilhelm I av preussen utropt til keiser av tyskland etter ønske fra Bismarck. Dette skjedde i speilhallen på slottet i Versailles. Det andre tyske keiserriket var født og Tyskland var nå endelig samlet. Krigen ble avsluttet den 10. mai 1871.

Konklusjon


Bismarck gjennomførte sin drøm om et samlet tyskland med Preussen i ledelsen. Det tok 9 år fra han kom til ledelsen som statsminister i Preussen til han hadde samlet tyskland til et rike. Det ble startet og vunnet tre kriger. Først den slesvigske krig i 1864 mot Danmark, deretter den østerriksk-preussiske krig
i 1866. Etter den sistnevnte krigen ble det nordtyske forbund dannet.
Tilslutt var det den fransk-preussiske krigen i 1870. I denne krigen gikk det nordtyske forbund og de sørtyske statene sammen mot Frankrike, og de tyske statene ble samlet i det andre tyske keiserriket i 1871.

Keiserriket besto i nesten 50 år, helt frem til 1918. Under keiserriket opplevde tyskland stor økonomisk vekst og velstanden for arbeiderklassen økte. Dette ga gode vilkår for oppblomstringen av nasjonalismen.

Kilder:
http://www.snl.no/Tyskland/splittelse_og_samling_1848–70
http://www.snl.no/Tyskland/veien_til_tysk_samling
http://no.wikipedia.org/wiki/Preussen
http://no.wikipedia.org/wiki/Bismark
http://no.wikipedia.org/wiki/Tyskland
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Ac.prussiamap3.gif